Bivirkning: Hjertebetennelse

Vi hører stadig oftere om unge mennesker som blir rammet av hjertebetennelse etter å ha blitt vaksinert mot korona. Symptomene melder seg som smerter i brystet, vansker med å puste, forstyrret hjerterytme eller smerter som sprer seg ut i armen eller opp i kjeven. Hjertebetennelse er en sykdom som veldig fort kan bli alvorlig. Selv om den kan helbredes av seg selv uten at man får noen senfølger, kan den også ha dødelig utfall. Det er derfor viktig at man er klar over at det er en mulig bivirkning av koronavaksinene og vet hva symptomene er.

Unge mennesker er de som blir hardest rammet av betennelse i hjertet etter vaksinasjon. Det er per 26.10.2021 meldt om 104 tilfeller av perikarditt og 77 tilfeller av myokarditt i aldersgruppen 16-49 år. Blant eldre mennesker ser man færre av disse bivirkningene, men allikevel en betydelig mengde. Til sammen er det meldt inn 290 tilfeller av hjertebetennelse. Det er de unge som oftest opplever den mest alvorlige betennelsen, myokarditt, betennelse i hjertemuskelen. Flere har blitt intervjuet fra sykesengen etter at de har blitt innlagt med hjertebetennelse.

Iselin Kavli Paulsen på 21 år fikk hjertebetennelse etter vaksinen.

Alexander Belmonte Johansen (20) fikk både perikarditt og myokarditt etter vaksinen.

Theodor Huseby Grønnerød (20) fikk myokarditt etter vaksinen.

HVA ER HJERTEBETENNELSE?

Det har vist seg at det kan oppstå en hel rekke med bivirkninger etter vaksinering mot korona, men hjertebetennelse er en av de mest hyppige, så la oss finne ut litt mer om akkurat den bivirkningen. Hva er hjertebetennelse? Hva er symptomene? Hvor alvorlig er det?

Hjertets muskellag kalles ‘myokard’. Rundt myokardiet ligger et tynt bindevevslag som heter ‘perikard’. Det er disse to delene av hjertet som har blitt rammet av betennelse etter vaksinasjon.

MYOKARDITT

Betennelse i hjertemuskelen kalles ‘myokarditt’. Betennelse i hjertemuskelen kan være veldig alvorlig og medføre død. En senfølge av myokarditt kan være dilaterende kardiomyopati, hvor hjertet utvides og hulrommet økes, mens muskulaturen svekkes, noe som fører til økende hjertesvikt. Allikevel helbredes ofte myokarditt av seg selv uten at man får spesielle senfølger. Symptomer på myokarditt kan være pustevansker, hjertebank, trykkfølelse over brystet og forstyrrelse av hjerterytmen. Gnidningslyd eller og knatrelyder som legen hører ved lytting på hjertet og lungene, struttende halsvener, samt tungpust, slapphet, feber, forvirring eller annen kognitiv påvirkning, eller i verste fall plutselig død.

PERIKARDITT

Betennelse i hjerteposen kalles ‘perikarditt’. Selv om de fleste tilfeller av akutt perikarditt helbredes i løpet av uker eller måneder kan noen typer perikarditt utvikle seg til å bli livstruende på få timer. Derfor legges alle som får akutt perikarditt inn på sykehus til overvåking. I sjeldne tilfeller kan perikarditt utvikle seg til å bli kronisk. Hjertets pumpefunksjon blir da etterhvert hemmet. De mest alvorlige tilfellene kalles panserhjerte. Alle former for akutt perikarditt kan utvikle seg til kronisk perikarditt. Symptomer kan være smerter ut til venstre armer og hånd, og til hals og overkjeve. Smerten kan være lik den som kommer ved hjerteinfarkt. Stikkende smerter rundt eller til venstre for hjertet, som blir verre når man puster dypt. Symptomene på perikarditt kan være stillingsbetinget. Hvis man strekker seg ut kan smertene bli verre, mens når man sitter opp og lener seg frem kan de bli bedre.

Informasjonen om hjertet, hjertebetennelse og symptomer ovenfor, er hentet fra snl.no og lommelegen.no.

Det er altså ofte det går bra med de som får betennelse i hjertet, men sykdommen kan utvikle seg til å bli alvorlig og kan føre til død. De fleste blir friske etter perikarditt, selv om det kan ta uker eller måneder. Men noen kan utvikle kronisk perikarditt og få hjertesvikt. Ved myokarditt, derimot, er faren for å dø innen 5 år betydelig. Det er også en sjanse for alvorlige senfølger. Det er derfor viktig å være observant på symptomer på hjertebetennelse og ta dem seriøst, og ta kontakt med lege dersom de melder seg. Hvis man får symptomer er det både viktig å melde fra til legen, og sørge for at det blir rapportert inn som en bivirkningsmelding. Det er mulig å skrive sin egen historie til oss her hvis du opplever bivirkninger eller blir utsatt for press til å ta vaksinen.

Kardiolog, forsker og professor Jan Erik Nordrehaug skriver i Tidskriftet Den norske legeforening om hvor alvorlig myokarditt kan være. Det er en av de tre vanligste årsakene til plutselig død blant tilsynelatende friske unge mennesker.

UNGE MENNESKER HARDEST RAMMET

Av de 290 tilfellene av hjertebetennelse som er meldt inn, er 181 av dem registrert i aldersgruppen 16-49 år (per 26.10.2021). 104 tilfeller av perikarditt i denne aldersgruppen og 77 tilfeller av myokarditt. Men det er den mest alvorlige typen hjertebetennelse, myokarditt, som rammer den yngste gruppen hardest. Blant de som er mellom 16 og 29 år er det registrert 52 tilfeller av myokarditt. 321 000 barn mellom 12 og 17 år har mottatt minst én vaksinedose. Av disse er det mottatt 164 bivirkningsmeldinger, av dem 25 alvorlige. Ikke alle bivirkninger blir meldt inn.

Barn og unge er også de som har minst sjanse for å bli alvorlig syke eller dø av eller med korona. FHI estimerte dødeligheten blant de under 39 år til å være så lav som 0,0022%. De skriver at det er lite covid-sykdom og få senfølger for barn og unge, samtidig som covid-19 generelt sett er lite farlig for de yngre.

En analyse av det amerikanske VAERS-systemet har vist at det er større sjanse for at barn mellom 12 og 17 år får myokarditt enn at de legges inn med korona.

I tillegg til hjertebetennelse er det registrert en hel del andre bivirkninger: besvimelse, utmattelse, feber, kraftig hodepine som ikke vil gi seg, kraftige menstruasjonsblødninger, blodpropp.

PRESS

Mange unge føler seg presset til å ta koronavaksinen. Til NRK sier Iselin Kavli Paulsen: «Jeg følte meg presset av media, samfunnet rundt meg, venner og familie. Jeg fikk høre at for å kunne delta i samfunnet måtte jeg ta denne vaksinen.»

Helsemyndighetene mener de har vært tydelige på at det har vært et fritt valg. Overlege i FHI Preben Aavitsland sier: «Det er leit at hun har følt et press. Vi er tydelige på at det ikke skal være press; dette er et tilbud som folk kan takke ja eller nei til.»

Hva hjelper det om helsemyndighetene nøkternt sier at det er et fritt valg når tidligere statsminister Erna Solberg kalte det å vaksinere seg mot korona for «en borgerplikt»? Nåværende statsminister Jonas Gahr Støre sier: «Det er fortsatt viktig at de som ikke har vaksinert seg vaksinerer seg, både første og andre gang.» (NRK Nyheter, 27. oktober.) Samtidig legger opprettelsen av et vaksinepass grunnlaget for videre ekskludering i samfunnet.

I tillegg til presset fra myndigheter opplever barn og ungdom press fra lærere på skolen, medelever, foreldre og andre. Når en medisinsk behandling innebærer risiko for alvorlig sykdom og til og med død, blir det ekstra viktig at denne behandlingen er frivillig. Den som mottar injeksjonen skal være informert om både ulempene og fordelene. Det kalles informert samtykke. Frie Menneske mener at ingen, hverken barn, ungdom eller voksne, skal utsettes for press i forbindelse med vaksinering eller andre ting. Om du er utsatt for press eller har spørsmål, husk at du kan skrive inn en rapport til oss her.

 

The Great Barrington Declaration – hva går den ut på?

Skrevet av Sara Eide.

The Great Barrington Declaration blir ofte nevnt som en alternativ måte å håndtere korona-situasjonen på. Hva går erklæringen egentlig ut på?

The Great Barrington Declaration er et internasjonalt opprop opprettet av britiske og amerikanske professorer med medisinsk og vitenskapelig bakgrunn. Flere av de som støtter kampanjen har også faglig bakgrunn og per 15. juni 2021 hadde den 850 134 underskrifter. Blant dem er det forskere, epidemiologister, leger og andre som har studert medisin. De som støtter oppropet mener at det vil være bedre for samfunnet at risikogruppene for COVID-19 får muligheten til å ta forholdsregler mens resten av samfunnet lever som normalt som alternativ til nedstenging og at alle følger smittevernregler. Grunnen til dette er at de mener at nedstenging og restriksjoner for alle kan medføre konsekvenser for økonomien, den psykiske helsen, utdanningen og tilgang til helsetjenester for befolkningen. (K: K1, K2 og K3)

 

Konsekvensene av nedstenging og restriksjoner.

The Great Barrington Declaration mener at konsekvensene for økonomien, den psykiske helsen, utdanningen og tilgang til helsetjenester for befolkningen er større enn alvorlighetsgraden til Sars-cov-2 (viruset som forårsaker sykdommen COVID-19).

Alvorlighetsgraden til COVID-19

Oppropet argumenterer med at COVID-19 ikke er farlig for barn og unge uten underliggende sykdommer. De har høy overlevelsessjanse, for å bli frisk igjen og har milde symptomer. For barn er COVID-19 mindre farlig enn andre sykdommer, inkludert influensa. Eldre og alvorlige syke har over tusen ganger større sjanse for å dø av COVID-19 enn unge og friske. (Kilde: K3, K8 og K9)

Ifølge en studie publisert i The Lancet ble det estimert at mindre enn to av en million barn døde av COVID-19 under pandemien. Dødsfallene ble registrert i perioden 1. mars 2020 til januar eller februar 2021. Noen land delte tall frem til januar 2021 og andre til februar 2021.  Totalt deltok syv land i studien. (Kilde: K13 og K14)

Utdanning og psykisk helse

De er bekymret for at mange barn og unge går glipp av utdanningen sin fordi skoler stenges, det blir mindre fysisk oppmøte, undervisningen skjer gjennom internett og at lærere ikke er like tilgjengelige. Det kan påvirke læringen deres, og det kreves at elevene har tilgang til internett og elektronisk utstyr.

Også fritidstilbud, idretts- og svømmehaller, kinoer og lignende har blitt stengt under nedstenginger rundt i verden. Det er ofte begrensninger på hvor mange mennesker som kan møtes på et sted. Det gjør at barn og unge får mindre mulighet til å treffe hverandre og være sosiale som igjen kan medføre til ensomhet. Noen blir deprimerte, føler seg isolerte og får psykiske vansker. The Great Barrington Declaration skrev at i Massachusetts i USA alene var det fire ganger så mange barn innom psykiatrien, mens i hele USA vurderte 1 av 4 voksne å ta selvmord i juni 2020. (Kilde: K3, K8 og K9)

Økonomi

The Great Barrington Declaration har også uttalt at nedstengingen har medført alvorlige økonomiske konsekvenser. Da hjemmekontor ble introdusert og flere forretninger måtte stenge ned, som for eksempel restauranter, kinoer, butikker og reisebransjen, mistet flere jobben og inntekten sin. Forretningene fikk ikke nok kunder og penger, så de måtte si opp eller permittere ansatte. Arbeidsledigheten har gjort at flere har fått dårligere råd. Ikke alle land har et velferdssystem hvor arbeidsledige kan motta trygd og det er mange som ikke har muligheten til å jobbe hjemmefra. Fattigdom kan påvirke den psykiske og fysiske helsen. Noen har ikke råd til å dekke de fysiske behovene sine som mat, bolig, helsetjenester og lignende. Det regnes med at økt fattigdom kan øke helseplager og dødsfall i verdensbefolkningen. De forente nasjoner (FN) har estimert at mellom 83 og 132 millioner flere mennesker vil oppleve sult på grunn av koronanedstengingen. Det ble også estimert at 10 000 barn ville dø hver måned av sult i løpet av det første året med nedstenging. (Kilder: K3, K10 – s. 10, K11).

Helsetjenester

Med nedstengingen har helsetjenester i flere land blitt mindre tilgjengelig og flere har valgt å ikke oppsøke lege i frykt av å bli smittet av COVID-19 eller å spre det videre. Det gjør at færre går gjennom årlige helseundersøkelser, oppsøker lege hvis de har andre helseproblemer og ikke får behandling. Det er usikkerhet hvor mange som vil bli alvorlig syk og dø i fremtiden av disse konsekvensene. Forskerne bak The Great Barrington Declaration mener at tilfeller med ubehandlet kreft, tuberkulose og andre sykdommer på grunn av koronatiltakene eksisterer. I løpet av 2020 advarte WHO at flere millioner tuberkulosediagnoser kunne risikere å ikke bli registrert og behandlet, og at 200 000 til 400 000 ekstra mennesker kunne dø av det på grunn av begrenset adgang til helsetjenester i verden. Tuberkulose er en av sykdommene som tar flest liv på verdensbasis og tar flere liv enn HIV og malaria. (Kilde: K12)

 

Om strategien: Fokusert beskyttelse og flokkimmunitet

The Great Barrington Declaration mener at nedstenging og restriksjoner for alle ikke er den riktige strategien. De ønsker heller å satse på fokusert beskyttelse. Fokusert beskyttelse går ut på at risikogruppen som eldre, alvorlige syke og overvektige skal få muligheten til å ta forhåndsregler mens friske og unge utenfor risikogruppen kan leve livet sitt som normalt.

Risikogruppene bør for eksempel få muligheten til å kunne handle på nett, få varer levert på døren, omgås faste personer og ha tilgang til testing, argumenterer The Great Barrington Declaration. Hvis de bor på sykehjem og andre institusjoner, bør de få muligheten til å omgås en fast gruppe med sykepleiere.

Videre argumenterer de for at unge og friske utenfor risikogruppen bør få lov til å leve normalt. Det vil si at skoler, fritidsaktiviteter, butikker, underholdning og lignende skal være åpent. Barn og unge bør også kunne møtes og være sosiale.

Man vil etter hvert kunne oppnå flokkimmunitet uavhengig av strategi, men med fokusert beskyttelse vil man få et så rettferdig samfunn som mulig hvor sårbare grupper blir beskyttet og unge friske kan leve med mer frihet, mener de som står bak oppropet. Noen grupper har større sjanse for å dø, sykehusinnleggelser og bli alvorlig syke enn andre. For de eldste aldersgruppene er COVID-19 dødeligere enn influensa, mens for de yngste aldersgruppene er den mindre dødelig enn influensa.

Med fokusert beskyttelse skal friske og unge mennesker kunne få viruset og bli frisk fra det uten langvarige skader. Hvis man har blitt eksponert for viruset tidligere vil immunforsvaret deres kunne gjenkjenne viruset hvis de støter på det igjen og ikke bli syke igjen. Immunitet kan oppnås med vaksineringen også. Når så mange som mulig får viruset naturlig eller blir vaksinerte, vil sannsynligheten for resten av befolkningen å få viruset være lavere. Det vil redusere antall dødsfall og sykehusinnleggelser. Risikogruppene kan leve normalt igjen når unge friske mennesker har oppnådd flokkimmunitet, ifølge The Great Barrington Declaration sine anbefalinger. (Kilde: K1, K2, K3, K4)

 

Støtte blant fagfolk i Norge

Eksempler på norske leger som støtter oppropet er Charlotte Haug, Per Mathiasen og Dagfinn Haarr. I oktober 2020 ble Per Mathiasen intervjuet av NRK og han sa at 90% av koronadødsfallene i Norge hadde underliggende sykdommer. I tillegg sa han at sjansen for at unge og friske mennesker døde av viruset var veldig liten. Legen Charlotte Haug argumenterer med at konsekvensene hun har sett er at planlagte operasjoner og behandlinger på sykehus ble avlyst, færre går til kreftundersøkelser og at økning i psykiske vansker som angst og depresjon vil kunne øke med nedstengingen. (Kilde: K6, K7)

Kilder:

«Protesterer mot dagens covid-19 helsepolitikk». NHI. Terje Johanessen, prof. Og dok. i medisin. 13. oktober 2020. (K1)

https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/protesterer-mot-dagens-covid-19-helsepolitikk/

«The Great Barrington Declaration». Great Barrington Declaration. 2020. (K2)

https://gbdeclaration.org/

«Frequently asked questions». Great Barrington Declaration. 2020. (K3)

https://gbdeclaration.org/frequently-asked-questions/

«Focused protection». Great Barrington Declaration. 25. november 2020. (K4)

https://gbdeclaration.org/focused-protection/

«Signature count». Great Barrington Declaration. (K5)

https://gbdeclaration.org/signatures/

«Norske leger støtter omstridt opprop om å fjerne smitteverntiltakene». NRK. Peter Svaar. 17. oktober 2020. (K6)

https://www.nrk.no/norge/norske-leger-stotter-omstridt-opprop-om-a-fjerne-smitteverntiltakene-1.15203335

«Topplege refser koronatiltak». Nettavisen. Espen Teigen. 26. oktober 2020. (K7)

https://www.nettavisen.no/okonomi/topplege-refser-koronatiltak/s/12-95-3424037511

«ER visits, long waits climb for kids in mental health crisis». AP News. Lindsey Tanner. 5. desember 2020. (K8)

https://apnews.com/article/anxiety-mental-health-boston-coronavirus-pandemic-massachusetts-004adb5ee0ef17ff4b5e2e294e36ff3d?utm_medium=APHealthScience&utm_campaign=SocialFlow&utm_source=Twitter

«Mental health, substance use, and suicide ideation during the COVID-19 pandemic – United States – June 24th – 30, 2020». CDC. 14. august 2020. (K9)

https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/69/wr/mm6932a1.htm

«The state of food security and nutrition in the world». FN. 2020. (K10)

https://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/SOFI2020_EN_web.pdf

«Virus-linked hunger tied to 10 000 child deaths per month». AP News. Lori Hinnant og Sam Mednick. 28. july 2020. (K11)

https://apnews.com/article/virus-outbreak-africa-ap-top-news-understanding-the-outbreak-hunger-5cbee9693c52728a3808f4e7b4965cbd

«Covid set to cause 400 000 surges in TB deaths as medics diverted». The Guardian. Robin McKie. 8. november 2020. (K12)

https://www.theguardian.com/world/2020/nov/08/covid-set-to-cause-400000-surge-in-tb-deaths-as-medics-diverted

«Covid-19: Should all children get a vaccine?» BBC. James Gallagher. 18. juni 2021. (K13)

https://www.bbc.com/news/health-57203521

«Children and young people remain at low risk of COVID-19 mortality». The Lancet. S.S. Bhopal, J. Bagaria, B. Olabi og R. Bhopal. 10. mars 2021. (K14)

https://www.thelancet.com/journals/lanchi/article/PIIS2352-4642(21)00066-3/fulltext#tbl1

Økonomi og nedstenging

 

Skrevet av Sara Eide.

Den 12. mars 2020 valgte myndighetene å stenge ned Norge og innføre restriksjoner for å hindre spredningen av koronaviruset. Landet ønsket å redusere antall smittede, at for mange ble syke samtidig og dødsfall. Det har vekslet mellom fulle nedstenginger og at samfunnet har vært mer åpent med tiltak i løpet av året. Det betyr at skoler og barnehager har vært stengt i lengre perioder, og  forretninger som hotell, restauranter og cafeer, barer, kjøpesentre og småbutikker. Også underholdning som kinoer, teatre, museer, biblioteker og fritidsaktiviteter har vært stengt. Nedstengingen har medført at forretninger har fått færre kunder og mindre inntekt. Det har blitt vanskeligere å finne seg en ny jobb og flere har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I tillegg har antall personer som har mottatt trygd fra NAV økt. La oss se hvordan landets økonomiske situasjon ser ut.

 

Hvor mye koster koronatiltakene i Norge?

Den 7. april 2020 ble det regnet med at tiltakene ville koste Norge ca. 24 milliarder kroner i måneden av et økonomisk ekspertutvalg ledet av professor Steinar Holden. Siden de strengeste tiltakene har blitt lettet på har tallet blitt noe nedjustert.

Pengene ble blant annet brukt til å gi økonomisk støtte til bedrifter. Bedrifter som var pålagt å stenge på grunn av tiltak kunne få 90% av kostnadene sine dekket gjennom statsstøtte, mens andre kunne få 80% dekket. Per 7. april 2021 har 94 257 bedrifter mottatt støtte og Norge har brukt over 9,87 milliarder kroner på kompensasjonsordninger. (Kilde: K1)

Hvordan ser situasjonen rundt arbeidsledighet ut?

Norge har fått den høyeste arbeidsledigheten i etterkrigstiden på grunn av nedstenging og restriksjoner. Det har var mest arbeidsledige under den nasjonale nedstengingen i 2020 og antall arbeidsledige har blitt færre våren samme år, men den er fremdeles høyere enn hva den vanligvis har vært. (Kilde: K1)

I slutten av mars 2020 var 412 000 personer arbeidsledige, delvis ledige eller permitterte. Det utgjør 14,7% av arbeidsstyrken. 301 000 var helt arbeidsledige, 13 000 var arbeidssøkere på tiltak og over 97 000 var delvis ledige. (Kilde: Dagbladet, NAV) Per 2. februar 2021 har helt arbeidsledige sunket og det var 127 288 ledige. I oktober 2019 var det 108 000 arbeidsledige. Det var over 19 000 færre arbeidsledige høsten 2019 enn starten av 2021. (Kilde: K1, K4, K5)

Hva er definisjonen på fattigdom i Norge?

Definisjonen på fattigdom i Norge er når noen tjener 60% mindre enn medianinntekten. Det betyr at fattigdomsgrensen ligger på 314 520 kroner i året per 2018. Hvis man har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen i tre år eller mer, vil man regnes som fattig eller en vedvarende lavinntekts husholdning. (Kilde: K6, K7)

Hvordan hadde nordmenn det økonomisk før nedstengingen?

I 2019 opplevde de fleste nordmenn at det ikke var vanskelig å få pengene til å strekke til viser Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Likevel oppga en av fire at de ikke hadde en god nok økonomi til å klare en uforutsatt utgift på 18 000 kroner uten å ta opp lån eller å få hjelp fra andre. Gruppen som har det vanskeligst med å dekke en slik utgift er arbeidsledige. I 2019 oppgav 34% at det var vanskelig å få endene til å møtes og 66% at de ikke ville klart en uforutsatt utgift. (Kilde: K10)

I 2014 hadde 10,8% av den øvrige befolkningen i Norge lavinntekt og i 2017 var det 11,2%. Andelen med lavinntekt hadde økt spesielt mye blant personer med nedsatt arbeidsevne, uføretrygde, enslige forsørgere og par med barn under 18 år gammel. 11,7% av barn i Norge tilhørte en vedvarende lavinntektsfamilie i 2019. Det var 115 000 barn. (Kilde: K8, K9)

Hvordan hadde nordmenn det økonomisk etter nedstengingen begynte?

NRK gjennomførte en spørreundersøkelse hvor de spurte folk i Norge om de opplevde at de hadde bedre eller dårligere råd etter at korona kom. Den ene grafen viser hvordan studentene hadde det og den andre viser alle aldersgrupper. En av fem nordmenn oppgav at de hadde mindre penger de kunne bruke under koronatiltakene, mens tallet er dobbelt så høyt blant studentene.

Blant studentene oppgav 23% at de hadde noe mindre å rutte med, mens 13% oppgav mye mindre. Til sammen hadde 36% av de spurte studentene opplevd dårligere økonomi i varierende grad.

Hos gruppen «alle aldre» opplevde 10% at de hadde noe mindre å rutte med, mens 8% hadde mye mindre. Totalt er det 18% av gruppen «alle aldre» som opplevde en dårligere økonomi i varierende grad.

Det er også noen studenter som har fått mer penger på bankkontoen sin under tiden med koronatiltak. Ifølge undersøkelsen hadde en av fem studenter hatt mer penger enn tidligere. En av grunnene til det kan være at det er mindre ting å bruke penger på når reise, skjenkesteder, fritidsaktiviteter og lignende har vært stengt eller under restriksjoner. (Kilde: K11)

Fattighuset.

Fattighuset er en frivillig norsk organisasjon som deler ut mat, klær, hjelper til med rådgivning og har sosiale tilbud for personer med dårlig råd. De har blant annet hjulpet rusavhengige, arbeidsløse og uføretrygdede. Under nedstengingen har antall personer som har besøkt Fattighuset økt og de har prioritert matdistribuering. De står i kø utenfor bygget for å hente mat. Like før påsken 2021 har det blitt anslått at køen var mellom 350 og 400 meter lang hos Fattighuset i Oslo. Det har også blitt estimert at rundt 450 personer hadde vært innom en av dagene før påske. Frivillige har fortalt at det ofte er en utfordring å skaffe nok mat til alle og at det hender at det er lite utvalg. Det har vært ekstra mangel på middagsmat og varm mat i perioder. (Kilder: K12, 13, 14, 17)

Matsentralen har distribuert mat til både Fattighuset og 130 andre lignende organisasjoner. Vanligvis er det mat som bedrifter ellers ville ha kastet som blir delt ut. Den 30. mars 2021 delte Matsentralen ut tilsvarende 30 000 måltider og antall forespørsler de har mottatt har økt. I 2020 økte forespørselen med 70 prosent i april og 30 prosent for hele året, ifølge Matsentralens daglige leder Christiano Aubert. Veksten har fortsatt ut i 2021. Det finnes sju matsentraler i Norge og de har planer om å bygge en ny. (Kilder: K14)

Hvor fornøyd er befolkningen med regjeringens håndtering?

Det har variert hvor mange som støttet nedstenging og restriksjoner i Norge. Mulige grunner til hvorfor tallene har variert i ulike perioder kan være situasjonen til folk knyttet til økonomi, utdanning, psykisk helse og hvor hjelpsomme de tror at tiltakene er.

Helsedirektoratet stod bak en befolkningsundersøkelse som handlet om støtte til tiltakene og ble gjennomført ukentlig siden februar 2020. Støttet til tiltakene har vært varierende. På det høyeste var støtten målt til 88% og på det laveste var det 59% per 10. februar 2021. Aldersgruppen 16 til 24 var mest kritisk til tiltakene hvor bare 35% støttet tiltakene. De fleste av deltakerne hadde tillit til myndighetene (80%) og oppgav at de fulgte smittevernreglene (95%). Undersøkelsen har ikke gått inn på hvorfor støtten faller og vil undersøke det nærmere ved å legge til flere spørsmål. (Kilde: K15)

TV gjennomførte også en lignende undersøkelse, men bare enkelt gruppe ble spurt i stedet for den generelle befolkingen. Undersøkelsen er mindre og hadde over 1 500 deltakere. Alle deltakerne var enten permitterte, mistet jobben eller hadde mistet store deler av inntekten. De ble spurt i april og september i 2020, og mars 2021. De ble spurt om hvor fornøyde de var med myndighetenes håndtering av koronasituasjonen og tillit til deres beslutninger. De kunne rangere fra 1 til 5 på hvert spørsmål hvor det høyeste tallet er den beste scoren. I begynnelsen ga 62% de to beste karakterene når de ble spurt om myndighetenes håndtering av koronasituasjonen. Året etter på hadde det falt til 43%. Også når de ble spurt om hvor mye tillit de hadde til regjeringens beslutning hadde tallene endret seg. Før ga 62% de to beste karakterene og året etter på gjordet 47% det samme. (Kilde: K16)

Undersøkelsene viser at misnøye og skepsis har økt blant befolkningen. Man kan argumentere for at den økonomiske situasjonen, nedstengingen og de strenge restriksjonene kan være årsaken til det.

Oppsummering:

Statistikker viser at det har skjedd økonomiske endringer i Norge på grunn av nedstenging og restriksjoner. Det har blitt flere arbeidsløse og permitterte, i tillegg til bedrifter som er avhengig av statsstøtte. Flere har også opplevd at de har fått dårligere råd og spesielt studenter er bekymret. Noen har opplevd å ha så lite penger at de oppsøker Fattighuset eller annen veldedighet for å få utdelt mat. Det har blitt gjort undersøkelser som viser at misnøyen i Norge har økt og at støtten til koronatiltakene har i perioder blitt lavere. Mulige årsaker til det kan være arbeidsledighet, dårlig råd og psykiske plager knyttet til det. De økonomiske endringene er en naturlig konsekvens av nedstenging og restriksjoner.

Tiltakene skulle beskytte de eldre og sårbare gruppene mot sykdom. De har også ført til økonomiske vansker og arbeidsledighet, i tillegg til store mentale plager, blant andre grupper i samfunnet.

Kilder:

  •   «Slik rammer koronaviruset norsk økonomi». NRK. Fredrik Kampevoll. 07. april 2020. (K1)

https://www.nrk.no/korona/slik-rammes-norsk-okonomi-1.14960213

  •   «Rapport: Krisetiltakene koster 24 milliarder kroner i måneden». NRK. F. Kampevoll og M.K. Vigsnæs. 7. april 2020. (K2)

https://www.nrk.no/norge/rapport_-krisetiltakene-koster-24-milliarder-kroner-i-maneden-1.14976843

  •       «Over 400 000 arbeidsledige». Dagbladet. Mina Ridder-Nielsen Janssen. 03. april 2020. (K3)

https://www.dagbladet.no/nyheter/over-400-000-arbeidsledige/72330124

  •       «SSB: Arbeidsledigheten falt til 3,8 prosent i oktober». E24. Andrè Haugen. 3. januar 2020. (K4)

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/kJLL4v/ssb-arbeidsledigheten-falt-til-38-prosent-i-oktober#:~:text=Arbeidsledigheten%20flatet%20ut%20i%20l%C3%B8pet,falt%20deretter%20de%20neste%20%C3%A5rene

  •       «Lavere arbeidsledighet enn forventet». Finansavisen. Siri Knutsen Vosgraff. 3. januar 2020. (K5)

https://finansavisen.no/nyheter/makro/2020/01/03/7485930/sa-mange-arbeidsledige-var-det-i-oktober

  •   «Fattigdom i Norge». NDLA. Sarah Johanessen. 23. januar 2020. (K6)

https://ndla.no/subject:3/topic:1:168542/topic:1:174053/resource:1:68492?filters=urn:filter:19dae192-699d-488f-8218-d81535ce3ae3

  •       «Barn i lavinntektsfamilie». BUDFIR. Oppdatert: 29. mars 2021. (K7)

https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Ny_Barnefattigdom_i_Norge/

  •       «Økonomi og levekår for lavinnteksgrupper 2019». SSB. 29. oktober 2019. (K8)

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2019

  •       «115 000 barn i husholdninger ved vedvarende lavinntekt». SSB. 29. mars 2021. (K9)

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

  •   «En av fire hadde det trangt økonomisk allerede før koronakrisen». SSB. 28. april 2020. (K10)

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/en-av-fire-hadde-liten-okonomisk-romslighet-allerede-for-koronakrisen

  •   «Studentene ber om økonomisk hjelp». NRK. F. Kampevoll og H. Espevik. 5. januar 2021. (K11)

https://www.nrk.no/norge/nesten-to-av-fem-studenter-opplever-darligere-okonomi-1.15288193

  •   «Sjokkert av synet…». Dagbladet. Sondre A.W. Nodland. 30. mars 2021. (K12)

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkert-av-synet—begynner-a-grate/73577807

  •   «Jeg har tårene i øynene». TV2. L.R. Vatne og F. Sunde. 31. mars 2021. (K13)

https://www.tv2.no/nyheter/13920773/

  •   «Stor pågang til fattighuset…». NRK. Zondag, Kjendalen, Acharki og Reisjå. 31. mars 2021. (K14)

https://www.nrk.no/norge/stor-pagang-til-fattighuset_-_-de-siste-advares-om-at-det-kanskje-ikke-er-noe-vits-1.15440226

  •       «Støtten til tiltakene har aldri vært lavere». Dagbladet. Yasmin Sfrintzeris. 10. februar 2021. (K15)

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Gajyd9/stoetten-til-tiltakene-har-aldri-vaert-lavere?fbclid=IwAR0LESZ4Z9pUb0l6zwWeaZKyYMCVQgLqX8ElT8u0procCP09Dfz9GNgHtYM

  • «Langt færre fornøyd med myndighetenes håndtering». TV2. Braaten, Fossheim, Fjelltveit, Hodne og Figved. 14. mars 2021. (K16)

https://www.tv2.no/nyheter/13882807/

  •       «- De får ikke middag». Dagbladet. 31. mars 2021. (K17)

https://www.dagbladet.no/video/-de-far-ikke-middag/bJLt9yr7

Italienske havnearbeidere demonstrerer mot innføringen av vaksinepass

Transport til og fra havnen i Trieste og flere andre byer i Italia har vært hindret etter at vaksinepass for arbeidere ble innført den 15. oktober. Havnearbeiderne demonstrerer for alle arbeidere i Italia.

Siden 15. oktober har havnearbeidere i Trieste demonstrert mot innføringen av vaksinepass i Italia. Alle arbeidere, unntatt to grupper er nødt til å kunne vise et gyldig greenpass for å kunne jobbe. Unntaket gjelder de kommunalt ansatte og havnearbeiderne. Sistnevnte blir ansett som så viktige at de blir tilbudt testing istedenfor krav om vaksine.

I Trieste og flere andre steder har arbeiderne stanset trafikken ved havnen. Demonstrantene forlanger at kravet om vaksinepass skal oppheves for ALLE arbeidere i hele Italia, og planlegger å fortsette med protestene til de når målet. Også arbeidere i Genova og Ancona og andre viktige havnebyer gir sin støtte.

Trieste ligger nordøst i Italia og er en av Europas viktigste havner. I følge den lokale fagforeningslederen Stefano Puzzer er kun 40 % av havnearbeiderne i Trieste vaksinert mot korona.

Arbeiderne i Trieste trenger støtte, ikke bare fra andre byer, men også fra andre land i sin kamp mot tvungen vaksinering. De kjemper for alle Italias arbeidere, og ikke for seg selv. De mobiliserer nå til støtte fra resten av verden. Du kan vise din støtte ved å skrive teksten #Trieste Chiama – la Norvegia RISPONDE (Trieste kaller – Norge svarer).

I Norge er det to demonstrasjoner med fokus på helsefrihet i nærmeste fremtid: Foran Stortinget i Oslo lørdag den 30. oktober kl 17, og på Youngstorget lørdag 20. november. For å vise din støtte kan teksten males på et banner og fotograferes, og arbeiderne fra Trieste vil se at de ikke står alene i kampen mot innføringen av «The Green Pass».

NY HØRING – BEGRENSNINGER I BEVEGELSESFRIHETEN OG VAKSINEPASS

Regjeringen la 10. september ut et forslag om å forlenge hjemlene for forskriftene som gjelder karantenehotell, isolering, smittekarantene, og koronasertifikat, til høring. Det er anbefalinger fra FHI og Helsedirektoratet som ligger bak forslagene. De midlertidige bestemmelsene går ut den 1. og 11. desember, og Regjeringen vil forlenge disse bestemmelsene «i tilfelle situasjonen forverrer seg».

Isolering og smittekarantene har vært blant de mest effektive tiltakene, hevdes det. Regjeringen vil ha muligheten til å raskt innføre slike tiltak også i fremtiden.

Selv om det sannsynlivis ikke blir nødvendig å innføre karantenehotell etter 1. desember, vil regjeringen allikevel forlenge forskriftshjemmelen, i tilfelle situasjonen skulle kreve det.

Innføringen av et koronasertifikat vil kunne brukes til å regulere arrangementer innenlands, og for at «folk skal kunne reise mellom land på enklest mulig måte». Det kan sikkert også brukes til andre ting. Noen steder er vaksinepass allerede innført av lokale bedrifter i Norge, selv om det strider mot bevegelsesfriheten, en av våre grunnleggende rettigheter.

Svarfristen for høringen er 24. september – legg inn ditt svar her!

Les hele høringsnotatet her.

Bivirkningshistorier

Mange har opplevd bivirkninger etter å ha tatt koronavaksine. Her har vi samlet historier fra mennesker som vil dele sine opplevelser etter vaksinering. Vi gjør oppmerksom på at det er mulig å rapportere inn egne bivirkninger til oss. Det er viktig at reaksjoner på vaksinene blir belyst. Alle skal ha muligheten til å ta et informert valg. Her kan du melde inn dine historier.

Bli aktiv?

post@friemenneske.no

Nyhetsbrev

Få oppdateringer

Sosiale medier

© Frie Menneske Folkeaksjonen, All rights reserved.