Del med andre

 

Skrevet av Sara Eide.

Den 12. mars 2020 valgte myndighetene å stenge ned Norge og innføre restriksjoner for å hindre spredningen av koronaviruset. Landet ønsket å redusere antall smittede, at for mange ble syke samtidig og dødsfall. Det har vekslet mellom fulle nedstenginger og at samfunnet har vært mer åpent med tiltak i løpet av året. Det betyr at skoler og barnehager har vært stengt i lengre perioder, og  forretninger som hotell, restauranter og cafeer, barer, kjøpesentre og småbutikker. Også underholdning som kinoer, teatre, museer, biblioteker og fritidsaktiviteter har vært stengt. Nedstengingen har medført at forretninger har fått færre kunder og mindre inntekt. Det har blitt vanskeligere å finne seg en ny jobb og flere har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I tillegg har antall personer som har mottatt trygd fra NAV økt. La oss se hvordan landets økonomiske situasjon ser ut.

 

Hvor mye koster koronatiltakene i Norge?

Den 7. april 2020 ble det regnet med at tiltakene ville koste Norge ca. 24 milliarder kroner i måneden av et økonomisk ekspertutvalg ledet av professor Steinar Holden. Siden de strengeste tiltakene har blitt lettet på har tallet blitt noe nedjustert.

Pengene ble blant annet brukt til å gi økonomisk støtte til bedrifter. Bedrifter som var pålagt å stenge på grunn av tiltak kunne få 90% av kostnadene sine dekket gjennom statsstøtte, mens andre kunne få 80% dekket. Per 7. april 2021 har 94 257 bedrifter mottatt støtte og Norge har brukt over 9,87 milliarder kroner på kompensasjonsordninger. (Kilde: K1)

Hvordan ser situasjonen rundt arbeidsledighet ut?

Norge har fått den høyeste arbeidsledigheten i etterkrigstiden på grunn av nedstenging og restriksjoner. Det har var mest arbeidsledige under den nasjonale nedstengingen i 2020 og antall arbeidsledige har blitt færre våren samme år, men den er fremdeles høyere enn hva den vanligvis har vært. (Kilde: K1)

I slutten av mars 2020 var 412 000 personer arbeidsledige, delvis ledige eller permitterte. Det utgjør 14,7% av arbeidsstyrken. 301 000 var helt arbeidsledige, 13 000 var arbeidssøkere på tiltak og over 97 000 var delvis ledige. (Kilde: Dagbladet, NAV) Per 2. februar 2021 har helt arbeidsledige sunket og det var 127 288 ledige. I oktober 2019 var det 108 000 arbeidsledige. Det var over 19 000 færre arbeidsledige høsten 2019 enn starten av 2021. (Kilde: K1, K4, K5)

Hva er definisjonen på fattigdom i Norge?

Definisjonen på fattigdom i Norge er når noen tjener 60% mindre enn medianinntekten. Det betyr at fattigdomsgrensen ligger på 314 520 kroner i året per 2018. Hvis man har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen i tre år eller mer, vil man regnes som fattig eller en vedvarende lavinntekts husholdning. (Kilde: K6, K7)

Hvordan hadde nordmenn det økonomisk før nedstengingen?

I 2019 opplevde de fleste nordmenn at det ikke var vanskelig å få pengene til å strekke til viser Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Likevel oppga en av fire at de ikke hadde en god nok økonomi til å klare en uforutsatt utgift på 18 000 kroner uten å ta opp lån eller å få hjelp fra andre. Gruppen som har det vanskeligst med å dekke en slik utgift er arbeidsledige. I 2019 oppgav 34% at det var vanskelig å få endene til å møtes og 66% at de ikke ville klart en uforutsatt utgift. (Kilde: K10)

I 2014 hadde 10,8% av den øvrige befolkningen i Norge lavinntekt og i 2017 var det 11,2%. Andelen med lavinntekt hadde økt spesielt mye blant personer med nedsatt arbeidsevne, uføretrygde, enslige forsørgere og par med barn under 18 år gammel. 11,7% av barn i Norge tilhørte en vedvarende lavinntektsfamilie i 2019. Det var 115 000 barn. (Kilde: K8, K9)

Hvordan hadde nordmenn det økonomisk etter nedstengingen begynte?

NRK gjennomførte en spørreundersøkelse hvor de spurte folk i Norge om de opplevde at de hadde bedre eller dårligere råd etter at korona kom. Den ene grafen viser hvordan studentene hadde det og den andre viser alle aldersgrupper. En av fem nordmenn oppgav at de hadde mindre penger de kunne bruke under koronatiltakene, mens tallet er dobbelt så høyt blant studentene.

Blant studentene oppgav 23% at de hadde noe mindre å rutte med, mens 13% oppgav mye mindre. Til sammen hadde 36% av de spurte studentene opplevd dårligere økonomi i varierende grad.

Hos gruppen «alle aldre» opplevde 10% at de hadde noe mindre å rutte med, mens 8% hadde mye mindre. Totalt er det 18% av gruppen «alle aldre» som opplevde en dårligere økonomi i varierende grad.

Det er også noen studenter som har fått mer penger på bankkontoen sin under tiden med koronatiltak. Ifølge undersøkelsen hadde en av fem studenter hatt mer penger enn tidligere. En av grunnene til det kan være at det er mindre ting å bruke penger på når reise, skjenkesteder, fritidsaktiviteter og lignende har vært stengt eller under restriksjoner. (Kilde: K11)

Fattighuset.

Fattighuset er en frivillig norsk organisasjon som deler ut mat, klær, hjelper til med rådgivning og har sosiale tilbud for personer med dårlig råd. De har blant annet hjulpet rusavhengige, arbeidsløse og uføretrygdede. Under nedstengingen har antall personer som har besøkt Fattighuset økt og de har prioritert matdistribuering. De står i kø utenfor bygget for å hente mat. Like før påsken 2021 har det blitt anslått at køen var mellom 350 og 400 meter lang hos Fattighuset i Oslo. Det har også blitt estimert at rundt 450 personer hadde vært innom en av dagene før påske. Frivillige har fortalt at det ofte er en utfordring å skaffe nok mat til alle og at det hender at det er lite utvalg. Det har vært ekstra mangel på middagsmat og varm mat i perioder. (Kilder: K12, 13, 14, 17)

Matsentralen har distribuert mat til både Fattighuset og 130 andre lignende organisasjoner. Vanligvis er det mat som bedrifter ellers ville ha kastet som blir delt ut. Den 30. mars 2021 delte Matsentralen ut tilsvarende 30 000 måltider og antall forespørsler de har mottatt har økt. I 2020 økte forespørselen med 70 prosent i april og 30 prosent for hele året, ifølge Matsentralens daglige leder Christiano Aubert. Veksten har fortsatt ut i 2021. Det finnes sju matsentraler i Norge og de har planer om å bygge en ny. (Kilder: K14)

Hvor fornøyd er befolkningen med regjeringens håndtering?

Det har variert hvor mange som støttet nedstenging og restriksjoner i Norge. Mulige grunner til hvorfor tallene har variert i ulike perioder kan være situasjonen til folk knyttet til økonomi, utdanning, psykisk helse og hvor hjelpsomme de tror at tiltakene er.

Helsedirektoratet stod bak en befolkningsundersøkelse som handlet om støtte til tiltakene og ble gjennomført ukentlig siden februar 2020. Støttet til tiltakene har vært varierende. På det høyeste var støtten målt til 88% og på det laveste var det 59% per 10. februar 2021. Aldersgruppen 16 til 24 var mest kritisk til tiltakene hvor bare 35% støttet tiltakene. De fleste av deltakerne hadde tillit til myndighetene (80%) og oppgav at de fulgte smittevernreglene (95%). Undersøkelsen har ikke gått inn på hvorfor støtten faller og vil undersøke det nærmere ved å legge til flere spørsmål. (Kilde: K15)

TV gjennomførte også en lignende undersøkelse, men bare enkelt gruppe ble spurt i stedet for den generelle befolkingen. Undersøkelsen er mindre og hadde over 1 500 deltakere. Alle deltakerne var enten permitterte, mistet jobben eller hadde mistet store deler av inntekten. De ble spurt i april og september i 2020, og mars 2021. De ble spurt om hvor fornøyde de var med myndighetenes håndtering av koronasituasjonen og tillit til deres beslutninger. De kunne rangere fra 1 til 5 på hvert spørsmål hvor det høyeste tallet er den beste scoren. I begynnelsen ga 62% de to beste karakterene når de ble spurt om myndighetenes håndtering av koronasituasjonen. Året etter på hadde det falt til 43%. Også når de ble spurt om hvor mye tillit de hadde til regjeringens beslutning hadde tallene endret seg. Før ga 62% de to beste karakterene og året etter på gjordet 47% det samme. (Kilde: K16)

Undersøkelsene viser at misnøye og skepsis har økt blant befolkningen. Man kan argumentere for at den økonomiske situasjonen, nedstengingen og de strenge restriksjonene kan være årsaken til det.

Oppsummering:

Statistikker viser at det har skjedd økonomiske endringer i Norge på grunn av nedstenging og restriksjoner. Det har blitt flere arbeidsløse og permitterte, i tillegg til bedrifter som er avhengig av statsstøtte. Flere har også opplevd at de har fått dårligere råd og spesielt studenter er bekymret. Noen har opplevd å ha så lite penger at de oppsøker Fattighuset eller annen veldedighet for å få utdelt mat. Det har blitt gjort undersøkelser som viser at misnøyen i Norge har økt og at støtten til koronatiltakene har i perioder blitt lavere. Mulige årsaker til det kan være arbeidsledighet, dårlig råd og psykiske plager knyttet til det. De økonomiske endringene er en naturlig konsekvens av nedstenging og restriksjoner.

Tiltakene skulle beskytte de eldre og sårbare gruppene mot sykdom. De har også ført til økonomiske vansker og arbeidsledighet, i tillegg til store mentale plager, blant andre grupper i samfunnet.

Kilder:

  •   «Slik rammer koronaviruset norsk økonomi». NRK. Fredrik Kampevoll. 07. april 2020. (K1)

https://www.nrk.no/korona/slik-rammes-norsk-okonomi-1.14960213

  •   «Rapport: Krisetiltakene koster 24 milliarder kroner i måneden». NRK. F. Kampevoll og M.K. Vigsnæs. 7. april 2020. (K2)

https://www.nrk.no/norge/rapport_-krisetiltakene-koster-24-milliarder-kroner-i-maneden-1.14976843

  •       «Over 400 000 arbeidsledige». Dagbladet. Mina Ridder-Nielsen Janssen. 03. april 2020. (K3)

https://www.dagbladet.no/nyheter/over-400-000-arbeidsledige/72330124

  •       «SSB: Arbeidsledigheten falt til 3,8 prosent i oktober». E24. Andrè Haugen. 3. januar 2020. (K4)

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/kJLL4v/ssb-arbeidsledigheten-falt-til-38-prosent-i-oktober#:~:text=Arbeidsledigheten%20flatet%20ut%20i%20l%C3%B8pet,falt%20deretter%20de%20neste%20%C3%A5rene

  •       «Lavere arbeidsledighet enn forventet». Finansavisen. Siri Knutsen Vosgraff. 3. januar 2020. (K5)

https://finansavisen.no/nyheter/makro/2020/01/03/7485930/sa-mange-arbeidsledige-var-det-i-oktober

  •   «Fattigdom i Norge». NDLA. Sarah Johanessen. 23. januar 2020. (K6)

https://ndla.no/subject:3/topic:1:168542/topic:1:174053/resource:1:68492?filters=urn:filter:19dae192-699d-488f-8218-d81535ce3ae3

  •       «Barn i lavinntektsfamilie». BUDFIR. Oppdatert: 29. mars 2021. (K7)

https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Ny_Barnefattigdom_i_Norge/

  •       «Økonomi og levekår for lavinnteksgrupper 2019». SSB. 29. oktober 2019. (K8)

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2019

  •       «115 000 barn i husholdninger ved vedvarende lavinntekt». SSB. 29. mars 2021. (K9)

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

  •   «En av fire hadde det trangt økonomisk allerede før koronakrisen». SSB. 28. april 2020. (K10)

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/en-av-fire-hadde-liten-okonomisk-romslighet-allerede-for-koronakrisen

  •   «Studentene ber om økonomisk hjelp». NRK. F. Kampevoll og H. Espevik. 5. januar 2021. (K11)

https://www.nrk.no/norge/nesten-to-av-fem-studenter-opplever-darligere-okonomi-1.15288193

  •   «Sjokkert av synet…». Dagbladet. Sondre A.W. Nodland. 30. mars 2021. (K12)

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkert-av-synet—begynner-a-grate/73577807

  •   «Jeg har tårene i øynene». TV2. L.R. Vatne og F. Sunde. 31. mars 2021. (K13)

https://www.tv2.no/nyheter/13920773/

  •   «Stor pågang til fattighuset…». NRK. Zondag, Kjendalen, Acharki og Reisjå. 31. mars 2021. (K14)

https://www.nrk.no/norge/stor-pagang-til-fattighuset_-_-de-siste-advares-om-at-det-kanskje-ikke-er-noe-vits-1.15440226

  •       «Støtten til tiltakene har aldri vært lavere». Dagbladet. Yasmin Sfrintzeris. 10. februar 2021. (K15)

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Gajyd9/stoetten-til-tiltakene-har-aldri-vaert-lavere?fbclid=IwAR0LESZ4Z9pUb0l6zwWeaZKyYMCVQgLqX8ElT8u0procCP09Dfz9GNgHtYM

  • «Langt færre fornøyd med myndighetenes håndtering». TV2. Braaten, Fossheim, Fjelltveit, Hodne og Figved. 14. mars 2021. (K16)

https://www.tv2.no/nyheter/13882807/

  •       «- De får ikke middag». Dagbladet. 31. mars 2021. (K17)

https://www.dagbladet.no/video/-de-far-ikke-middag/bJLt9yr7


Del med andre